Studenti i rreshtit te pare pa u menduar fare thote: E kuqe, profesor!
Profesori i drejtohet tjetrit, edhe ai thote e kuqe. Pastaj nje tjetri, e pastaj nje tjetri. Te gjithe pergjigjen "e kuqe", edhe pse dosja eshte gjelber.
Ne mes te klases ulet nje i ri qe i shikon me habi shoket. Mendja i ishte trubulluar, sepse syte i shikon qarte qe dosja eshte e gjelber, por veshet nuk degjonin gje tjeter veçse "e kuqe".
Kur i vjen radha atij, ndalet per nje çast, ndien mbi vete presionin e shikimit te syve dhe jep kete pergjigje: E kuqe , profesor!
Ne ate çaste shperthen ne klas nje e qeshur e madhe. Sepse ky ishte nje eksperiment. Qe ne hyrje te ores, profesori u kishte thene studenteve: Patjeter ndonje do vije me vones, ndaj pak me vone do ju pyes per ngjyren e kesaj dosje, dhe ju do thoni: "e kuqe". Te shikojme nese ai shoku qe vjen me vones do t'u besoje syve te tij apo genjeshtres se turmes.
Ne te vertet, ka shume qe e bejne kete gabim, dhe shume ka qe te pakten nje here e kane flijuar te verteten qe e shikon me syt e tij per hir te genjeshtres se turmes. Sepse , ka raste qe njeriun edhe kur eshte gabim, preferon ti ngjaj dukuj sesa te jete i vetem duke pasur te drejte. Ftohtesia e perjashtimit ndonjehere eshte me e rende se turpi i genjeshtres.
Pergatiti
Gezim KOPANI
