Abdullahu ishte person energjik, por i mungonte shkathtesia e fjales se mir. Tregohet se nje dite doli nga shtepia per te fal namazin e drekes ne xhami. Zelli i tij per namaz dhe respekti per islamin e kishte nxjerr nga shtepia per tu fal. Teksa po nxitonte per arritur ne xhami para ikamit , ne rruge kalon pran nje palme me hurma , ne majen e te ciles ndodhej nje person duke vel. Abudllahu u habit dhe mendoi: Kush eshte ky qe nuk kujdeset per te fal namazin? Ndoshta ai nuk e ka degju ezanin ose nuk kujdeset per faljen e namazit. Ndaj i zemeruar Abdullahu i tha: Zbrit posht e falu! Burri iu pergjigj me gjakftohtesi; Ne rregull, ne rregull! Abdullahu e perseriti thirjen edhe nje here po me ze me te larte; Nxito per namaz o i marr! Njeriu ne pem i tha: Me quan te marr? Theu nje deg te pemes dhe zbriti qe te godas. Abdullahu fshehu fytyren me shall, qe te mos e njihte dhe shkoi ne xhami. Pasi perfundoj faljen Abdullahu shkon i zemeruar ne shtepi, dhe pasi pushoj erdhi koha e ikindis d...